I dag er en fin dag. For i dag har nemlig Kong Olav fått sitt første strøk med maling på en stund.
Det hele begynte med at jeg knapt fikk stå opp i dag tidlig, før Siri var på plass i Spydeberg. Vi spiste frokost, og kastet oss i bilen. Hvor skulle vi? Jo, vi var nødt til å få tak i mer maling til vogna. Helst uten å måtte betale for den. Løsning? Svendsby Seniors garasje.
Vi fant malingen vi trengte, og attpåtil gulvlim! Du skulle bare visst hvor lenge vi har lett etter gulvlim, også har det teknisk sett vært rett foran nesa på oss hele tiden. Eller… i garasjen til senior, da.
Deretter var det å kjøre avgårde for å male vogn! Underveis kom vi på at det jaggu hadde vært en god idé å spørre han derre søte Ulf, på Spydeberg Ungdomsskole, om han hadde noe maling som han kanskje skulle kaste. Ulf fant vi ikke, og endte i stedet opp med det nest beste – Assisterende rektor. Han kunne forklare at Ulf nettopp hadde dratt, men at han skulle gi beskjed til Ulf om å ikke kaste noenting, i tilfelle vi kunne bruke det. Han ville forresten ikke ha navnet sitt på vogna. Kan forstå hvorfor. Uansett! Da vi nesten var hjemme, tenkte vi at "nei, vi hører med folka bortpå nabogården, om ikke de kanskje har noe “stæsj” til oss". Vi ble dermed fortalt at vi burde bruke billakk på vogna, ettersom den er av metall. Så vi bestemte oss for å male vogna med husmaling allikevel. Og så langt har vi faktisk kommet. Vi har malt en hel vegg i dag! Og en dør.

… og hvis du fortsatt sitter der og tenker at å male en vegg er da ikke stort å få gjort på EN HEL DAG, så kan jeg informere om at vi også har “fugemasset” et vindu.
I tillegg har arbeidet vært ekstra vanskelig i dag, grunnet mye vind. På et tidspunkt forflyttet faktisk malingen seg egenhendig fra kosten til veggen. Det sier sitt. Da jeg kom inn, så det ut som jeg hadde pulesveis på 24 forskjellige steder. Hvilket jeg ikke hadde.

Nå som våren klart og tydelig er på anmarsj, folk (da spesielt tenåringer) og fe blir våryre og blomstene stikker frem, velger vi å etterlyse isolasjon som er så billig at den prostituerer seg!

Tas imot med takking og bukking og nikking og neing.

Ah, sitter og tenker på alle de stygge tingene jeg og Fru Olav, Siri Svendsby var og fant oss her om dagen på IKEA. Det som var ganske overraskende, i alle fall for min del, var at det faktisk fantes så sinssykt mange stygge ting på en av verdens største møbel – og interiørkjeder. Det er tydelig at “stygg” er det nye “pen”.

Fangsten har vi stuet inn på mitt eget personlige soverom, og hver natt før jeg sovner, titter jeg bort på haugen av ting som lyser i fargene grønt, oransje og brunt.
Og hver kveld er jeg nødt til å le litt for meg selv, når jeg titter bort på de finfine shotteglassene vi har kjøpt oss, og som vi i tillegg har passet på å pryde med vannsikker skrift. “Vagina” og “kukost” står skrevet, og jeg kan med stor sikkerhet si at jeg gleder meg til å drikke av de nevnte glassene i russetida vår, som til informasjon kommer til å bli den beste russetida noen noensinne har hatt.
All annen russ som tror de kommer til å ha det like fett som innbyggerne i 70-tallsvogna, må egentlig bare revurdere hele sitt livsgrunnlag, for jeg og Svendsby kommer ikke til å kjede oss et sekund!

Siri Svendsby, jeg elsker deg. Og i morra skal jeg love deg det blir rundstykker og egg til frokost!

Og der var det støggeste gølvbelegget ankommet Knapstad!

Vi gleder oss som noen barn til å hente det, koste hva det koste vil, for det koster faktisk en del, til tross for støggheten.

Send oss gjerne en mail eller slå på tråden om noen vil sponse oss med gølvbeleggkostnadene! Eller om noen vil sponse oss med plast til å plaste vegger og gulv så vi slipper fukt og råte, eller nye planker ettersom de gamle som sitter i veggene er blitt svarte og smuldrer opp etter å ha huset familier på campingtur gjennom flere tiår, eller Glava, Isolitt eller annen isolasjon så vi hverken fryser eller svetter ihjel eller panel eller tapet i tidsriktig design til å pryde Kong Olavs fire vegger. Har for så vidt sendt ut sponsorbrev i drøssevis, men tilbakemeldingene har vært labre, så ikke tro vi ligger på latsiden når det kommer til det stykket (eller noe annet stykke, for den saks skyld) :-)

Pinne mottatt.

Uansett. Ja.
Så dro vi avgårde da. Jeg og Siri i verdens beste Land Rover. Destinasjon: Gressvik.
Vi kjørte avgårde rundt klokka 14.00, og regnet med å være vel framme til klokka var litt over 15.00.
Det stemte derimot ikke. For det første så fant vi egentlig ikke helt fram til Fredrikstad, og da sier det seg selv at vi i alle fall ikke fant fram til Gressvik heller. Så vi besluttet derfor å stoppe på en bensinstasjon, nærmere bestemt en Shell-stasjon.
EGENTLIG stoppet vi for å tisse, men vi slo allikevel to fluer i en smekk, og spurte om veien til Gressvik. Gutten som jobbet der svarte at da måtte vi kjøre dit og dit, og mens jeg hadde vært på do, hadde han tydeligvis spurt Siri om vi skulle til Gressvik for å besøke gutter. Siri hadde svart nei, selv om jeg sa at hun burde sagt at “Ja, vi skal til Gressvik for å puuuuule”. Fordi hva har han egentlig med å gjøre hva vi skal i Gressvik? Nettopp. Ingenting!

Vi kjørte videre, og havnet plutselig midt inne i Fredrikstad Sentrum, og da var vi minst like bortkomne som vi hadde vært 10 minutter tidligere, så vi besluttet å stoppe ved enda en bensinstasjon. Denne gangen var det 7-11 som var den heldige utvalgte.
Vi spurte damen bak kassa, men hun var fra “Særp” og kunne dermed ikke veien til Gressvik, så vi fikk i stedet et kart. Men plutselig så smeller det fra en annen kunde, som forresten hadde det beste skjegget jeg har sett noen sinne, at vi måtte gjennom fem rundkjøringer til for å komme til Gressvik, og da vi kom til den siste, skulle vi svinge til venstre. Takk for det!

Derfra var det intet problem å finne fram. Nesten. Vi måtte nemlig stoppe et sted til for å spørre om veien, men jeg skal love deg at vi fant fram til slutt.
Vi kjørte opp bakken i gårdsplassen til damen med ishockeyspillet, og der var det faens glatt! Men vi er vikinger og fikk omsider tak i det etterlengtede spillet.
Vi slang det i baksetet på Roveren, og dro avgårde. Destinasjon: Spydeberg.

Som avslutning konkluderer jeg med at det har vært en sinnsykt vellykka dag. Det er nemlig ikke hver dag man får gratis hockeyspill på Finn!

Med Plumbo på øret og bakgrunnsstøy fra en gammal dieselmotor, reiste Jannicke og jeg ut for å erobre verden i dag. Det var lenge siden sist vi hadde prioritert Kong Olav (les: campingvogna), så det var på tide at vi atter en gang gikk sammen for å planlegge russetiden, åh, den fine russetiden, og hvordan Kong Olav skal bli seendes til slutt, når siste finish er gjort og vi bare venter på å få på oss de røde russebuksene.

Planleggingen startet på XL Knatterudfjellet.
“Trenger dere noe hjelp?” spurte ekspeditøren idet vi entret butikklokalet.
“Ja, vi trenger gølvbelegg,” gliste vi bredt med Indre Østfold-dialekten inne.

Men nei, gulvbelegg kunne de ikke hjelpe oss med, derimot hadde de presseninger, faktisk ganske mange presseninger, i flere størrelser også. Vi forelsket oss i en på 4×6 meter. I tillegg tok vi med oss fargeprøver. Den ene var var gulbrun, den andre oransj og den tredje grønn. Det glade 70-tallet. Fine norskeflaggfarger til utvendig på Kong Olav hadde de dessverre ikke, så vi reiste videre til destinasjonen Maxbo like borti høgget.

“Hei, har dere gølvbelegg?” spurte vi med et glis.
“Nei, men vi har noen vareprøver og kataloger,” svarte Maxbo-ekspeditøren høflig.
“Da skal vi ha det støggeste gølvbelegget dere har!” Og det fikk vi.

Det var som vi hadde sett for oss, brunaktig og falskt utseende med slike usystematiske, svarte prikker. Typisk 70-tallet. Jeg har faktisk et lignende gulvbelegg på kjøkkenet i leiligheten min. Det er kanskje pent i noens øyner, men i våre øyne, som så dagens lys først i 1992, er det ikke noe særlig å dekke gulvet sitt med.

Vi bestilte først 5×2 meter, men da vi kom tilbake til Kong Olavs imidlertidlige campingplass, så vi at vi hadde hadde overvurdert han litt vel mye. Kong Olav kunne maks være halvannen meter ganger tre meter stor. Stakkars liten. Så vi endte i stedet opp med 3×2 meter med det “støggeste” gulvbelegget. Vi får det i neste uke. Jeg gleder meg allerede til å hente det.

(Det er forresten eksepsjonelt god service på Maxbo Knapstad, det kan jeg skrive under på etter dagens erfaringer.)

Med det støggeste gulvbelegget på plass og fine fargekombinasjoner til vegger og hyller, var det på tide å finne litt interiør. På Finn.no sin gis bort-kategori, så klart.

Først fant vi den støggeste lampa.
“Hei, ser du gir bort en lampe, har du den fortsatt?”
“Nei, den er allerede gitt bort.”

What? Hvordan kunne et normalt menneske ta imot en slik lampe? Det måtte være snakk om andre 70-tallsruss, garantert…

… Så vi prøvde oss på et fiskefat i stedet.
“Hei, hehehehe har du det fiskefatet du gir bort på Finn.no fortsatt?”
“Nei, beklager.”

Shit, folk tar imot mye rart. Så derfor ringte vi på et gammelt ishockeyspill i stedet.
“Ja, det er bare å komme,” svarte damen i den andre enden…

… Og her i fra sender jeg stafettpinnen videre til Jannicke!